Ankomst, avreise og julaften
Tekst: Kyrre Hagen Foto: Kyrre Hagen og Lenka Leginova
Kambodsja 1.
Arkitekten og Kenny Dundee ankommer Kambodsja. I denne artikkelen kan du lese om ankomsten til Phnom Phen. Den første følelsen av å være på tur langt hjemmefra og på mc-turen som starter på selveste julaften.
Klokka ringte 03.15, og til en forandring spratt Arkitekten opp av senga. Dagen var kommet, og det var klart for avreise. Skjønt dag var det vel egentlig ikke. Kenny var heller ikke vanskelig å få opp av senga, endelig var jo et nytt eventyr i ferd med å starte. Som alltid var Arkitekten livredd for å komme for sent til flyet, mens Kenny på sin side var irriterende avslappet til akkurat dette. -Når vi først har fått levert bagasjen er alt i orden, repliserte han. -De kommer ikke til å reise uten oss… Denne gangen fikk han rett, men bagasjen skulle de ikke komme til å se på lenge, for i Kuala Lumpur fikk de det virkelig travelt.
Transferen var lynkjapp – boarding på neste flight har nemlig begynt før de var ute av den forrige. En liten dame på ca 40 kg, med platåsko, sto klar og ventet på dem da de kom ut. Så var det bare å begynne å løpe. Dama viste vei, og det viste seg at hun var i skikkelig god form. Det var ikke Kenny. Han hadde knapt nok løpt på flere år, og nå skulle de fra en terminal til en annen. Arkitekten ble nærmest løpende mellom to ytterpunkter. Den lille asiatiske dama som ikke gjorde annet enn å løpe etter fly, og Kenny Dundee, som ikke løp en meter uten at han var helt nødt. Det gikk seinere og seinere med Kenny, selv om Arkitekten forsøkte å muntre han opp med små heiarop. Miraklenes tid viste seg ikke å være over, og dermed rakk de flyet til Phnom Phen med et skrik.
Vel fremme ved hotellet, uten bagasje, fikk de hvile ut noen timer før de tok byen i nærmere øyesyn. De hadde ikke leid sykler på forhånd, så nå var tiden inne til å sjekke ut sjappene Kenny hadde kommunisert med hjemmefra. Victory Motorcycle rental viste seg raskt seriøse, og de plukket raskt ut et par Hondaer som kunne være aktuelle. Arkitekten en XR 250, og Kenny en XR 400. De kom tilbake morgenen etter for å prøvekjøre. Da var både nye dekk, drev/kjeder og bremseklosser på plass. Dermed var saken klar. Dette var syklene de skulle på tur med.
Flyturen hadde vært lang. Derfor hadde Dundee og Arkitekten også planlagt lille julaften i Kambodsjas hovedstad. Dagen ble brukt til å besøke diverse templer og markeder, før de satte kursen mot Kambotsjas mørkeste historie. S21 var et avhørssted og et grusomt fengsel. Her ble fangene torturert helt til de tilsto et eller annet. 18.063 mennesker ble dømt til døden etter tilståelsene her. Deretter ble de brakt ut til Killing Fields, der de ble henrettet. Vokterenes oppgave var å holde dem i live til de var fornøyde med tilståelsene. Ingen var trygge i Kambotsja i årene Pol Pot regjerte, og Bror nr.1 var totalt ansvarlig for at ca 2 millioner Khmer døde i løpet av de knapt fire årene han regjerte. Historien disse gamle skolebygningene bærer på er så grusomme at Kenny til slutt må ut for å puste, og han vil ikke inn igjen.
Kenny og Arkitekten våkner opp på julaften. Etter en tidlig frokost lastes alt utstyret opp i en Tuk-tuk. Så bærer det avsted til utleieren der syklene står klare. Arkitekten leder an ut gjennom byen. Det er nemlig slik at Kenny ikke orker å ha henne bak seg. Da blir han bare sittende å se i speilene, uten at hun klarer å henge med. Å ha henne foran er derimot supert, og snart snor hun seg ut gjennom gatene på Khmersk vis. Her bare flyter trafikken. Alle kjører der det er plass, og svært sjelden stopper den opp. Den fungerer egentlig helt ypperlig på sitt vis, og folk er hensynsfulle, og gir plass. Snart tar vi en liten ferge over Mekong elva, og på andre siden er vi brått ute av storbyen. Små landsbyer ligger langs ruta som varierer mellom grus og asfalt. Kenny har forberedt seg godt, med nedlasting av spor, som i kombinasjon med Arkitektens research har gitt et glimrende resultat. Været er nydelig, og temperaturen rundt 28 grader.
De små grusveiene leder gjennom gårdsplassen til folk, der kuene beiter i veikanten, hunder ligger midt i veien og sover, og skinnmagre høner piler over veien foran oss. Andre steder havner vi i kortesjer med skolebarn i uniformer, enten på sykler eller mopeder. I Kambodsja kan du nemlig lovlig kjøre moped fra du er 14 år gammel. Ved å være på to hjul her nede, glir du lett inn i mengden. Her kjører de aller fleste på to hjul, gammel som ung.
Dagen går og Kenny og Arkitekten bestemmer seg for et Homestay i Tonle Bet rett ved Kampong Cham. Stedet kombinerer skole og overnatting, og en hel flokk med små barn spør på engelsk hva de heter. Kenny, som godt vet hva han heter, har ingen problemer med å svare, og mens Kenny utfører litt utbedringer på 400en, får Arkitekten omvisning på skolen som huser ca 200 barn. Alle smilende og nysgjerrige.
Julemiddag.
Mens Arkitekten rydder inn bagasjen, avtaler Kenny med Homestay-verten at de skal få servert frosk. Arkitekten er som vanlig ekstremt skeptisk, men smaker. Hun liker det, men syns det er vanskelig å spise noe hun ikke vet hva er. Kenny på sin side finner snart ut at han elsker frosk, og snart er hele fatet tomt. Arkitekten får en litt underlig farge, når hun blir fortalt hva de har spist. Dermed er julemiddagen fortært, sykklene blir lenket fast, og de går og legger seg i bambushytta. Det vil si Arkitekten tramper i vei, og lager mest mulig lyd. Verten har nemlig akkurat fortalt dem at det kan være kobra-slanger her.
I morgen fortsetter de turen, som du får lese om om noen dager. I mellomtiden ønsker vi alle våre lesere og følgere en riktig God Jul.
