Motorsykkel-havari i jungelen
Kambodsja 4
Tekst; Kyrre Hagen Foto Lenka Leginova og Kyrre Hagen
Kenny Dundee har overtalt Arkitekten på nye eventyr, og denne gangen i Kambodsja. Turen startet i Phnom Phen, og har tatt dem til Angkor Wat gjennom dyp jungel, der Arkitekten tryna, og Kenny forsøkte å drukne motorsykkelen sin. Sist du hørte fra dem hadde de fulgt veien langs den Thailandske grensa, mellom landminer, elefanter og tigre. De kom ut til kysten, og fant seg et skikkeleg sydhavs paradis, og overnattet i en bambushytte ytterst ute på stranda. Arkitekten var i himmelen.
Før de la seg hadde Arkitekten vært skikkelig streng mot Kenny og forsikret seg om at alle alarmene hans var slått av. Deretter hadde hun jaget vekk ungdommene som hadde fyrt i gang et høylytt karaoke-anlegg 20 meter fra bambushytta. Alikevel var det som vekte de to på morgenen klokkealarmen til Arkitekten, som hun hadde glemt å slå av. Hun bannet og steiket på Slovakisk, mens Kenny bare snudde seg over på den andre siden. Etter å ha tråla hele området for mat, havna de til slutt borte på den hippe Beach-baren, som imponerte med å diske opp både god kaffe og frokost med stekt egg, pølser og toast. Alt ble fortært mens bølgene slo innover stranden, og traff dem på tærne.
Såkalt National Road i Kambodsja er er mareritt av støv. De jobber overalt på veien samtidig, uten at noen partier er ferdige, og all trafikk, fra tråsykler til lastebiler, kjører over all mulig slags overfalter og skaper tette støvskyer. Fra fire til ett felt uten forvarsel, og hvilken av de feltene man velger virker ganske valgfritt. Når de legger asfalten er den syltynn, slik at veien året etterpå er et hullete mareritt. Det finnes heller ikke særlig mange bensinstasjoner langs NR48. Etter å ha fylt opp syklene med flaskebensin, tar de to av mot Cardamom Mountains. Her er det flotte veier som snor seg innover den kuperte jungelen. Grusveiene blir smalere og Kenny storkoser seg, med hull, dumper og jungel. I grunnen minner dette han litt om Sri Lanka der han for noen år siden ble fraktet ut av jungelen i en jeep, etter et hardt møte med bakken mens han kappkjørte med guiden. Plutselig stopper sykkelen til Arkitekten i en nedoverbakke. Bensinen renner ut av forgasseren. De har ikke noe å reparere den med, men Kenny har med seg slepetau. XR 400en har en ganske slitt kløtsj, så de er ikke så keene på å taue alt for langt. Heldigvis er det ikke så mange bratte oppoverbakker på vei til Areng, der Arkitekten har komunisert med campingen for å finne ut om veien er åpen. Vi treffer Parino som er svært hjelpsom. Han vet om et verksted i nærheten, og de lemper sykkelen til Arkitekten opp på en pickup, og kjører den til verkstedet.
Parino ber oss på lunsj på campingen mens sykkelen repareres. Parino er en skikkelig hjelpsom fyr, og ha studert engeneering i utlandet. Han underviser ved universtetet i Phnom Phen, men undervisningen er litt kjedelig for han, derfor jobber han nå på halvtid som manager her på campingen. Syns du dette høres rart ut, så kan dette forklares med at camping i Kambodsja er noe helt annet en det vi forbinder med camping hjemme. Dette er glamping, og her er alt svindyrt. Konseptet er tilrettelagt for rike kambodsjanere. Å være her i jungelen er high class, og en rekke aktiviterer er tilrettelagt, som guiding i jungelen, tur med firehjulinger og zipline.
Etter et par timer er sykkelen til Arkitekten ferdig, og de kan fortsette ferden gjennom jungelen. Veien er superfin, det vil si passelig utfordrende med sandfeller, grove steiner, og flott jungel-natur. Mens kveldssola blir lavere blir det hele enda mer spektakulært, og Kenny er skikkelig kry når han til og med klarer å ta igjen noen khmerer som kjører moped (med tre på). Disse omtrådene er helt øde, og uten mobilsignaler, så Arkitekten er ganske fornøyd når de etter en times tid kommer til befolkede områder igjen.
Overnatting i telt i jungelen
De havner på et koselig homestay; Sun Beaar Valley. Her kan de leie et telt med utsikt utover elva, og jungelen på den andre siden. I det det begynner å mørkne setter sikadene i gang en skikkelig konsert. De produserer veldig høye syngende jungel-lyder. Vi kommer i kontakt med den unge eieren Van Ta, som eier stedet. Dette er litt av en gründer og entreprenør. I en alder av 34 år er han alledere i gang med fire bedrifter. Målet hans er å kunne slutte å jobbe når han er 45 år. Han forteller om sine ideer og tanker bak bedriftene, og selv Kenny og Arkitekten blir ganske imponert over den unge entreprenøren, som snakker flytende selvlært engelsk.
Neste morgen bader Arkitekten i det vame ”jungel-vannet”, og stråler. De to har sovet godt i teltet. Av erfaring fra tidligere turer har de nemlig med ekstra luftmadrasser i bagasjen. Det kommer godt med på steinharde asiatiske senger.
Helt vill nyttårsfeiring i Kampong Chhnang
Arkitekten og Kenny har bestemt seg for å besøke en av de flytende landsbyene ved Tonle Sap, men for å komme seg dit må de transportere seg 250 km nordover. Etter at de er ute av jungelen blir det derfor ikke alt for spennede denne dagen, men landsbygda de kjører gjennom er veldig fint, med fjell i nordvest, og pittoresk landskap med kokospalmer og risproduksjon.
De har booket et hotellrom Kampong Chhnang. Denne lille landsbyen ligger nede i elvedeltaet sør for Tonle Sap. Arkitekten er ikke altfor imponert over hotellet, det er nemlig altfor mye hotell på en måte. Resepsjonisten, som de håpte kunne hjelpe dem med å skaffe en båt ut til de flytende landsbyene, kan ikke et ord engelsk, og det å komunisere med han er bare å gi opp.
Det er nyttårsaften, og de to rusler derfor bort i sentrum for å se om de kan finne seg noe mat. Det kan jo være noen ute, selv om nyttårsfeiringen til khmerene er i april. Det blir livligere og livligere jo mer de nærmer seg sentrum. På torget er det flere tusen mennesker, og matboder overalt. Fra en scene spiller kambosjanske popstjerner og fyrverkeriet er overalt, selv om det er lenge til midnatt. De vandrer rundt på torget i noen timer, og tester ut diverse khmerske retter, øl og energidrinker (som det er utrolig mye av her nede).
Det nærmer seg midnatt, men Arkitekten og Kenny begynner å bli lei av folkemengder og asiatisk disko. Derfor starter de turen tilbake til hotellet. På vei hit blir de dratt inn på en fest hos en kambodsjansk familie. Disse vil absolutt drikke øl og danse med de to. Dette er en søskenflokk på ni, med ektefeller og barn. -You drink a can with me, og, -Happy Happy, er 90% av det engelske orforådet til disse, men det blir en fantastisk kveld der Arkitekten og Kenny storkoser seg med de kambodsjanske nye vennene sine.
I neste og siste artikkel kan du lese om besøk i de flytende landsbyene, og returen tilbake til Phnom Phen. I tilleg vil du få litt tips og erfaringer fra det å reise til Kambodsja.