Med Kenny Dundee på verdens villeste motorsykkelløp. Del 2
Tekst og foto: Kyrre Hagen
Isle of Man TT – eller bare «TT» – er kanskje verdens mest ikoniske, fryktede og spektakulære motorsykkelløp. Det er rett og slett det farligste du kan gjøre på to hjul – og showet er noe av det villeste du kan oppleve som tilskuer. Turen over Nordsjøen hadde foregått i bare fire meters bølger, og nå var Kenny Dundee og resten av følget klare for det store eventyret.
Verksmester Espen, Kenny Dundee og 150 andre norske motorsyklister hadde gått om bord på det gamle hurtigruteskipet MS Nordstjernen, og satt kursen mot Isle of Man. Det var en spent gjeng – mange kjente hverandre fra før, og alle hadde en eller annen tilknytning til medlemmer i Bergen Motorcykkel Klubb. Blant passasjerene var Kenny Dundee, som ved et lite mirakel hadde sikret seg den aller siste plassen på turen.
Et vakkert skip og litt sjøsprøyt
MS Nordstjernen – et flytende stykke norsk kysthistorie – er vakkert restaurert med teak, messing og ekte 50-tallssjarm.
Ombordstigningen føltes som å reise tilbake i tid. To og et halvt døgn senere var vi straks fremme. Underveis ble det sjøgang, grønnfargede ansikter og en lugar som bokstavelig talt ble fylt med saltvann gjennom et åpent koøye – men alt dette er bare krydder på reisen mot motorsyklistenes Mekka.
Løpets blodige historie
Det første TT-løpet ble arrangert i 1907 – som et svar på forbudet mot racing på britiske veier. Isle of Man hadde sine egne regler, og ble raskt et fristed for motorsport.
Siden da har løpet blitt arrangert nesten hvert år – med unntak av krigsårene og koronapandemien.
Over 270 førere har mistet livet her, og det er nettopp denne rå risikoen som tiltrekker både førere og fans. Dette er Mount Everest på to hjul. Løpene kjøres i ulike klasser – Superbike, Supersport, Supertwin og Sidecar – over flere runder med ekstreme hastigheter.
TT arrangeres hvert år i slutten av mai og starten av juni, og strekker seg over to uker – én uke for kvalifisering, og én for løp. Motorsyklistene starter én og én, i intervaller, og kjører mot klokka. Løpene går som regel over fire til seks runder – altså mellom 240 og 360 kilometer – i fart som ikke ligner grisen.
Dette er ikke for amatører. Her møter du noen av verdens mest erfarne og fryktløse roadracingførere. Mange av dem er spesialister på nettopp Isle of Man, og kjenner hver eneste sving og hump i veibanen. Og det er mange.
Ankomst IOM-TT
Kenny og de 150 andre norske motorsyklistene ankom Douglas tidlig om morgenen. Turen hadde vært relativt rolig – til Nordsjøen å være – men ikke alle om bord hadde vært like sjøsterke.
På overfarten hadde verksmester Espen benyttet anledningen til å briljere i det klassiske kortspillet Svarteper, der han hadde mistenkelig gode ferdigheter. Hver gang han vant, tok han bilde av taperen og lagret det på mobilen under tittelen: «SvartePetter». Espen så ut til å samle på dem.
Snart var Nordstjernen fortøyd, og alle fikk gått i land. Kenny ventet utålmodig på at MT-01-en hans skulle bli heist opp fra lasterommet, slik at han kunne komme seg til sentrum og se på galskapen.
Når motorsykler blir raketter
I byen vrimler det av motorsykler. Rundt 50 000 mennesker ankommer øya for å se på løpene, og mange av dem kommer selvsagt kjørende på egne sykler. Snart setter de kursen mot løypa, der motorbrølet blir mer og mer intenst.
Syklene kommer som raketter. De passerer folkemengdene med bare noen meters avstand. Det går så vanvittig fort at du nesten bare rekker å registrere fargen på sykkelen – hvis du blunker, har du gått glipp av en hel klasse. Her er det ingen desibelkrav, og lyden overdøver alt Kenny tidligere har opplevd. Det hele er mer flyshow enn motorsykkelløp.
Marshals, kalt «Machalene» av de innvidde, er overalt og passer på at ingen tråkker over løypa. Vi rekker akkurat å få med oss at David Todd vinner Superstock-klassen.
Raskere enn forstanden
De beste førerne bruker i overkant av 17 minutter på den 60,7 km lange runden. Det er bensinfylling og hjulskift underveis – og konkurranser i mange klasser: Supersport, Superbike, Superstock, Supertwin og Sidecar. Alle klasser kjøres i to omganger i løpet av uken, unntatt Superbike, som kun har ett løp.
Finalen på Isle of Man er Senior TT, der førere fra både Superbike og Supersport kan kvalifisere seg. Kravet er at du er innenfor 15 % av tiden til den tredje beste føreren. Så det er ikke akkurat «B-laget» som får kjøre.
Grandstand, depot og nerdehimmel
Det myldrer av folk på Grandstand, der tilskuerne har panoramautsikt til både start, målgang og depotstoppene. Her kan du rusle på utsiden av depotene, og med litt flaks få slå av en prat med både førere og mekanikere. Det hele føles som en salig blanding av festival, racing og teknisk messe.
Kenny bak styret – endelig!
Når dagens løp er over, klarer ikke Kenny å dy seg lenger. Nå er det hans tur. Han drar avgårde på sin buldrende MT-01, og nyter å kjøre gjennom de små tettstedene og grønne åsene. Steingjerdene står tett inntil veien, og kantslått er tydeligvis et fremmedord på øya. Vegetasjonen står som en grønn mur langs veikanten, og på enkelte partier vokser trærne sammen over veien. Stammene er dekket av eføy, og danner magiske grønne eventyrtunneler.
Plutselig er Kenny ute i selve TT-løypa, og følger den hele veien opp til Ramsey, der veien er stengt over Snaefell Mountain Course.
I Del 3 får du lese mer om IOM og hva som skjer når Kenny og to av de andre norske motorsyklistene kjører sin aller første runde i løypa…